Vold i spill=?

Mange personer har i flere år prøvd å legge ned Rockstar-skaperne bak GTA uten å lykkes

Diskusjonen om medievold nå om dagene, spesielt i dataspill, raser og spørsmålet om hvor mye spill påvirker oss til å gjøre voldelige handlinger har aldri herjet mer. I denne artikkelen tar vi en litt dypere titt på sammenhengen mellom vold i spill, og virkelig vold.

Skrevet av Christian Hunstad 22/09-08

Spill blir til virkelighet
Diskusjonen om medievold nå om dagene, spesielt i dataspill, raser. Mange personer mener at dataspill inspirer og er grunnen til mange voldshandlinger i disse tider, hvilket noen steder har ført til forbud mot enkelte spill. Ta det nyeste Grand Theft Auto spillet for eksempel. GTA som det kalles, er et amerikansk tredjepersons actionspill, hvor du spiller en russer kalt Nico Bellic, som kommer til New York City, eller Liberty city som det er kalt i spillet(guvernøren i New York ville ikke at New York City skulle bli forbundet med et så fælt spill), for å legge et kriminelt liv bak seg. Grunnen til at GTA er blitt et så kontroversielt spill, er at du har nesten frie muligheter til å gjøre hva du vil i den store spillverdenen, som for eksempel og drepe så mange mennesker som mulig før du kjører ifra politiet eller rett og slett bare ”knerter dem ned”.

Dette er et spill som politikere rundt om i hele verden prøver å få lagt ned, noe Thailand nettopp har klart. Spillet ble forbudt i Thailand etter at en 18 år gammel high-school student drepte en taxi-sjåfør i Bangkok fordi han ville forsøke å gjenskape en scene hentet fra spillet. Et annet eksempel er den 13 år gamle gutten i fra Kina som skulle gjenskape et hopp fra World of Warcraft. Nå saksøker guttens familie Blizzard Entertainment. Reaksjonene i Kina ble å gjøre det slik at det skulle bli meningsløst å spille etter 5 timer spilling. Etter disse 5 timene blir karakterene svekket og pointet i spillet forsvinner vekk.

Spørsmålet vi må stille oss er om vold i media avler vold? Mange mener dette bare er tull og referer til historien vår som er preget av innsjøer og hav av blod. Andre mener at det blir som å si at det ikke er noen sammenheng mellom å røyke og få kreft. Det finnes også utrolige mange studier om dette temaet, men alle springer ut forskjellige veier.

Å skille mellom rett og galt – inspirasjonskilden for å gjøre noe galt
Det å ta et menneskeliv er et stort skritt, og man bryter en grense som de aller fleste aldri kunne gjort. Hvis man ser på ”for” siden for slike dataspill, kan man konstatere at alle og enhver bør vite hva som er riktig og galt, i alle fall når det kommer til drap. Evnen til å skille mellom rett og galt blir heller ikke på noen måte brutt ned ved å spille et spill. Om man henter inspirasjon til å drepe fra et spill, som jeg fortalte om tidligere, har nok problemene startet lenge før man satt seg ned med spillet. Og hvis man allerede har de problemene at man virkelig vil utføre noe grusomt fra et spill, hjelper det lite om spillet ikke hadde vært der. Inspirasjonen ville fortsatt kunne blitt hentet fra en av de mange voldsfilmene, eller hvor som helst for å si det på den måten.

Ansvar for egne barn
Som regel er det barn som står i fokus når spørsmålet om medievold kommer opp. Skal man virkelig forby spill fordi noen foreldre ikke klarer å sile ut hva som eventuelt er bra eller dårlig materiale for barnet deres? Det er en aldersgrense på spill og film, så hvis man som foreldre er så sikker på at slike ting kan påvirke deg i så stor grad at man virkelig tar det store steget til voldelige handlinger, er det ikke bare å forby barna sine disse spillene og filmene, og sette grenser for hvor mye tid de får lov til å tilbringe foran skjermen? Og la de som mener noe annet oppdra barnet sitt på den måten de mener er best.

Forskning springer begge veier
De på ”imot” siden sikter ikke bare til drap, men voldelige tendenser generelt. Det er gjort mye forskning som påviser at det er en sammenheng mellom barn som spiller voldelige spill eller ser på voldelige filmer, og deres voldelige tendenser ellers. Hvis ikke mediene påvirker oss på noen måte, er det kanskje litt rart hvorfor det brukes så store summer på reklame i de samme mediene. Man blir ikke nødvendigvis en drapsmann eller en voldelig person av å spille et actionspill, men det kan ha en tilleggsfaktor. Barn som ikke får oppfølging og spiller så mye at verdenen i et spill blir en like stor realitet som den virkelige verdenen, kan være et stort problem. Noe man igjen skal være obs på er at forskningen som er gjort rundt dette ofte springer begge veier, og at det er ofte forskning de på ”imot” siden sikter til.

Selv er jeg på ”for” siden. Å skulle legge skylden på et spill for voldshandlinger, blir bare for dumt. Jeg er selv en aktiv ”gamer” og spiller en del selv. Og jeg har vanskelig for å tro at noen kan utvikle voldelige tendenser med inspirasjon fra et spill. Jeg tror det er et større problem nå om dagen at flere personer blir spilleavhengig. Det er flere tilfeller hvor mennesker dør av å ha sittet for lenge foran skjermen, enn det er folk som har gjort drap på bakgrunn av et spill. Man skal være temmelig ”skrudd i hue” hvis man drar ut for å drepe folk på gata for å rekonstruere noe man har opplevd i et spill. Gjør man noe slikt, er man sannsynligvis sinnsyk fra før og skulle for lengst vært innlagt på sykehus. Mennesker har begått drap så lenge man kan huske, i mye større grad enn det som skjer i våre år. Skal lure på hva man skyldte på når Djengis Khanh, Hitler eller Stalin begikk folkemord.

KILDEHENVISNING

http://www1.vg.no/spill/artikkel.php?artid=236845
http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article28565.ece
http://www.stavangeravisen.com/art.asp?id=43191
http://no.wikipedia.org/wiki/Grand_Theft_Auto_IV
http://www.dagbladet.no/kultur/2005/11/19/449863.html