Eksamensangst?

Eksamen eller prøveangst er et utbredt fenomen blant elever ved videregående skoler og høyskoler. De aller fleste har en eller annen form for prøveangst. Grunnen til dette er at man ser på gode karakterer som portåpnere til verden videre, fordi mange vil ha høyere studier og en bra yrkeskarriere. Derfor kan prøver og karaktersetting bli en prøvelse for både elever og lærere.

Av: Cecilie Apesland, 19. mai 2008

Når man får angst eller sommerfugler i magen før en prøve, tenker man at det er mye som står på spill og at akkurat den prøven er svært viktig. Alle får en psykisk reaksjon på dette, og noen får stress- eller angstsymptomer. I tillegg til psykiske reaksjoner, kan også fysiske reaksjoner oppstå. Søvnproblemer, kvalme, konsentrasjonsvansker og utmattelse kan være resultater av prøveangst og stress.

Hvorfor frykter vi prøvene?
Vi gruer oss til prøver fordi instinktene våre reagerer negativt på at resultatene våre er dårlige. Lave karakterer eller stryk er et hardt slag for selvfølelsen. Dette gjelder spesielt dem som alltid har vært blant de ”beste i klassen”. Noen føler det slik at de identifiserer seg ed karakterene. Når de får en femmer eller sekser føler de seg som en veldig smart og god person. Men når karakterene reduseres til en treer, føler de seg i stedet i beste fall som en person midt på treet. Hvis i tillegg studier og skolegang opptar mesteparten av livet til denne personen, vil en dårlig karakter være fatal.
Redselen for å gjøre det dårlig er ikke medfødt, men gjennom oppdragelse og miljø lærer vi at man alltid må stille høye krav til seg selv fordi bare det beste er godt nok.

Alvorlige angstfantasier
Når vi fantaserer om å gjøre det veldig bra på prøven, men ikke klarer å møte kravene vi stiller oss selv, settes en annen fantasi i sving; nemlig angstfantasien. De aller fleste fantaserer om at de kommer til å stryke på eksamen og at dette vil få alvorlige følger videre i skolegangen. Men hos noen går fantasiene så langt at de begynner å se for seg at alle blir skuffet når de stryker, at familien vender seg mot dem og at vennene vil se på dem som for ”dumme”.

De tror også at dette vil føre til at de stryker på alle kommende eksamener, mister skolegang og til slutt ikke kan få seg noen jobb fordi de ikke klarer å fullføre utdannelsen. I de verste angstfantasiene ser eleven for seg at han eller hun vil bli en einstøing på grunn av dårlige resultater. De er redde for å få tvangstanker og depresjoner i eksamenstiden, og de frykter at de må begynne med medisiner for å takle hverdagen. Noen tror at de kommer til å bli innlagt på en psykiatrisk institusjon for behandling, eller at de vil ende opp med å begå selvmord fordi livet deres ble så mislykket etter at de strøk på eksamen.

Angst: en hindring eller et hjelpemiddel?
En viss engstelse kan virke som et hjelpemiddel før og under prøven, fordi man er skjerpet og fokusert på det man skal gjøre. Men når angsten når et visst punkt får den heller motsatt virkning. Da går engstelsen over til redsel som forstyrrer konsentrasjonsevnen. Dette fører til bekymring, ikke bare rundt prøven, men også i elevens dagligliv. Plutselig tror de at alt som kan gå galt, vil gå galt. Da mister man fort fokus og får hjerneteppe.

Unngå angst
Det er nesten ikke til å unngå å være nervøs før en stor prøve. Men man kan unngå å utvikle den verste angsten og fantasiene. Så lenge man har en oversikt over pensum i faget og har en pekepinn på hva prøven vil handle om, føler man seg med en gang en hel del tryggere.

På selve eksamensdagen bør man møte forberedt, ikke bare med utstyr, men også uthvilt, mett og med ekstra nistepakke i sekken. Når man har funnet plassen sin, bør man sette seg ned og være rolig i et par minutter. Ofte er det lurt å bruke god tid på å gjøre seg kjent med oppgaven og å tenke gjennom hvordan man vil løse den, før man begynner å skrive. Det er lett å bli stresset når de andre kaster seg over penn og papir for å skrive fortest av alle. Man må huske på at det er en prøve – ikke et kappløp. Og det er heller ingen skam i å levere fem minutter før tiden går ut.