Vold i media avler vold

"En sykdom som så snart den har fått fotfeste,
holder stillingen og utøver sin mentale ødeleggelse for år og for livstid."
- Edvard 7. Salomon ,1888 om lesning av seriehefter og ukeblad

Tidene har forandret seg kraftig fra det Edvard 7. mente om ukebladene og serieheftene til i dag, men, allikevel hadde han kanskje rett. Hva om vi ikke hadde begynt med den voldsomme underholdningen? Blir man faktisk mer voldelig av å spille dataspill eller av å se voldelige filmen enn hvis man ikke blander inn media i det hele tatt?

Av: Janne Christensen

Vi finner det overalt
Vold finnes overalt. Det finnes i Pc-spill, tv-spill, filmer og tv-serier. Enten er det en nyhetssending fra Afrika hvor vi ser krig på det aller verste eller så er det et James Bond PC-spill. Det er per i dag laget en haug med filmer og langt i fra alle er romantiske komedier. Markedet for voldelige filmer er stort. Det er ikke bare episke filmer, det finnes dokumentarfilmer, eller filmer som er basert på virkeligheten. Hvem liker vel ikke en film som er laget på grunnlag av en ekte hendelse, spesielt hvis den inneholder masse vold?
Folkemordet i Rwanda er det laget film om. Dette er en film mange har sett i skolesammenheng fordi den passer godt til faget. Vi lærer lett om hva som skjedde i 1994 uten at undervisningen blir kjedelig. Elever ser hvor fæle mennesker kan være og lærer at man ikke skal oppføre seg slik.

Skolemassakre
Likevel er det noen av oss som lett blir påvirket av alle de fryktelige tingene som vises i media. På Columbine high-school i Littleton, Colorado skjedde det ingen ville trodd skulle skje. Året er 1999 og to gutter har bowlet. Etterpå drar de rett til skolen og dreper 12 elever, en lærer og til slutt seg selv. Det er et stort marked for voldelige spill/filmer i Amerika og lett tilgang på våpen. Disse to guttene kan ha sett mye på voldelige filmer, eller rett og slett bare nyheter og blitt så påvirket at de ikke kunne skille fiksjon fra virkelighet.

De som lettest blir påvirket
Følelsesmessige ustabile barn er blant de som lettest blir påvirket. Er man uten venner og har problemerå kan man være såpass ustabil at man ikke alltid klarer å kontrollere seg. Har man store aggresjonsproblemer, så er det lett å bli for sint. Blir man så sint at man ikke har kontroll kan det være farlig hvis man er påvirket av mediene.

Kultur
Vold er symbol på kulturener noen. Er man med i en gjengå har man ikke noe valg, da tyr man til vold uansett om man harensikt eller ikke. Gjengmedlemmer er ofte de som bor i fattigere kår og ikke har noen som bryr seg om dem. Dette er ungdommer som prøver å bety noe, men har oppfattet alt på en feil måte. Viljen til slagsmål er inngangsbiletten til gjengen. Gjengmedlemmer har en dyr livsstil, så de stjeler mye. Til slutt finner alltid noen ut at det ikke var så kult å være medlem, men da er det nesten for sent. I virkeligheten er det ikke så greit å være i en gjeng, men vi liker å se filmer om disse miljøene for så lenge det ikke angår oss selv så er det spennende.

Kanskje man heller skulle sendt de verste filmene litt senere på kvelden, slik at de unge ikke fikk det med seg. Det samme gjelder for voldelige spill og filmer. Aldersgrensen er der for en grunn. Barn nede i seksårsalderen spiller spill som har en aldersgrense på 16 eller kanskje til og med 18 år. Foreldrene bryr seg ikke nok om dette. Vil man ha et spill så får man det, uansett aldersgrense. Det er disse barna som får svi senere. I en undersøkelse viste det seg nemlig at de som hadde spilt voldelige spill eller sett filmer som var egnet for voksne, er de som får aggresjonsproblemer og er ustabile.

Skilsmisse
Et annet problem er skilsmisse. Mange barn vokser opp med moren og lærer ikke hvordan man skal oppføre seg som menn. De tar da ofte til seg all informasjon gjennom filmer de ser.
På filmene er menn sterke og løser aldri et problem ved hjelp av snakking. De bruker vold. Dette er det de unge guttene tar til segg det blir umulig å kommunisere med dem. Det ender som oftest da medt de får det de er ute etter. Dette gjelder ofte gutter.

Undersøkelser
Den store overraskelsen viser seg å være undersøkelsene til statisk sentralbyrå. Undersøkelser om antall legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser. Antall draporge i 1989 var 55, i 1990 var det 49, i 1991 var det 66, i 1992 var det 47, i 1993 var det 42 og i 1994 var det 34, altså en kraftig nedgang på slutten nå i de nyere årene.

På samme tid økte tilgangen til media i Norge noe enormt. Flere voldelige filmkanaler kom til, og video ble mye mer utbredt. Man sier volden i samfunnet er økende, men er den egentlig det? I 1890rene var det langt mer brutalt enn i dagg det kan ikke ha skyldtes media, for man hadde ikke tv. På denne tiden var det heller alkoholen som gjorde folk farlige.

Sammenheng
Professor i mediepedagogikk, Svein Østerud,evder at all medieforskning viser at det ikke er noen sammenheng mellom medievold og voldelig atferd. Han sier at Aristoteles påpekte i sin tid at tragedien gjennom sine blodige scener var rensende for publikummet. At media påvirker er klart, jo mer man ser, jo mindre trenger man å snu seg vekk fra det ekle som skjer på skjermen foran deg, sier Østerud.

Linker:
http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=4805
http://home.online.no/~knutkm/kissa/artikkel/mediev.htm
http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/v30/1300056.html