Markens Historie

Gater meg her, og gater meg der.

Som "alle" vet så er gatene nervesystemet i en by; de er kommunikasjonslinjene mellom byen og omlandet, bygningene og menneskene. Gatene er stedet i byen hvor alle har samme rettigheter til å ferdes fritt.
Gatene har visse prinsipper å følge; i middelalderen ble byene bygd opp litt etter litt, derfor ble gatene også utviklet som tiden gikk. Stier ble til bakgater og sidegater, og bakgatene og sidegatene ble til skikkelige gater. Og de skikkelige gatene ble da til hovedgater. Men slik vokste ikke Kristiansands gatesystem frem. Alle gatene var nemlig planlagt og konstruert før en eneste hånd hadde begynt å bygge gatene.
Kristiansand ble formet etter terrenget som den ble bygd på; en stor, flat firkant. Denne firkanten ble gjennomskåret av flere parallelle gater, og gater som stod vinkel rette til disse. Alle gatene var like brede, og avstanden mellom hver gate var den samme. Det var ingen opplagte bakgater, sidegater og ingen veier som pekte ut som hovedgater heller. Kristiansand ble derfor et ganske velfungerende rutenett sett ovenfra.

Men når ble Markens "Markens?"

Det var ikke før tiår etter Kristiansand hadde blitt grunnlagt at gatene fikk navn. Hvis man skulle finne frem i byen, så måtte man ta utgangspunkt fra kjente folks boliger.
Da navnene begynte å tre frem, så hadde mange gater de samme navnene. Markens var da også en av dem; På begynnelsen av 1700-tallet ble deler av, eller hele, gata kalt Dronningens gate. Fra andre del av 1700-tallet har Markens vært hetende "Markens," men det var ikke før i 1877 av bystyret først vedtok navnene til gatene - som vi fortsatt bruker i dag.

Markens var ikke alltid en gågate; biltrafikk og gående var lenge side om side i Markens.
Etter annen verdenskrig ble Markensgate den viktigste handlegaten i Kristiansand; varemagasinene lå på rekke og rad. Tobakk, parfyme, bøker, smykker, servicer og sko kunne man få kjøpt i Markensgate. De hadde de fleste varer, og det beste utvalget. Videre som tiden gikk forandret ting seg; man fikk selvbetjeningsbutikker og i 1967 åpnet Markens Magasin (MM) dørene og de hadde et bredere varetilbud enn noen hadde hatt tidligere. Dette førte til at folk strømmet til kvadraturen, og det førte igjen til større trafikk. Det skjedde stadig at bilder og gående kom i konflikt når fortauet ikke var stort nok til de gående. Etter hvert kom det forslag om at Markensgate skulle bli gjort om til gågate, og i juli 1972 ble Markensgate, fra Rådhusgaten til Henrik Wergelands gate, byens første gågate.