Fotoguiden
Etiske retningslinjer for bilderedigering.
Det finnes 3 ulike sjangere innenfor fotografi, og det er det dokumentariske bildet, reklamebilde og kunstfotoet. Med hensyn til det visuelle og i hvor stor grad vi kan manipulere bildene er ulikt i de tre sjangrene.
Pressefoto skal vanligvis ikke manipuleres. Det er fordi det er dokumentasjon fra virkeligheten. Det kjennetegnes ved at det skal gjengi virkeligheten. Det samme som at en journalist skal sette en vinkling på saken, setter fotografen vinkling på bilde. Formålet til pressefoto er å dokumentere virkeligheten på en spennende måte å fortelle en historie.
Reklamebildet har en helt annen form enn pressefoto. I-motsetning til pressefoto som skal gjengi virkeligheten, skal reklamefoto spille på drømmene til målgruppen. Det er lov å manipulere dette fordi leseren vet at hun har med et reklamebilde å gjøre. Vi finner reklamebilde på nettsteder, plakater, aviser, magasiner og i brosjyrer. Formålet til reklamebilde er å selge et produkt eller produktidentitet, å gi lyst på produktet
Kunstfoto kan man også manipulere bilde. Subjektive opplevelse og tolkning prøver kunstneren og formidl i kunstfoto. Det er viktig å få med stemningen i motivet. Man finner de som regel i magasiner, eller på utstilling. Formålet til kunstfoto er å formidle kunstnerens subjektive opplevelse på en måte som skaper undring
Vær varsomplakaten handler om hva som er rett og galt i bilder. Den har 4 avsnitt hvor de forskjellige avsnittene handler om pressens samfunnsrolle, integritet og ansvar, journalistisk atferd og forholdene til kildene og publiseringsregler. Når pressen har dummet seg ut med å bryte vær varsomplakaten meldes det til pressens faglige utvalg (PFU) hvor de i oppgave har å dømme i klagesaker, som at vær varsom plakaten er brutt. Pressen skal aldri bryte vær varsomplakaten. Det vil føre til masse klager, og de mister lesere og tillit.
Copyright vil si ”rett til å kopiere” et originalt verk. Vi bruker © for å vise at det er copyright. Man kan ikke tjene penger på det, for det er ikke ditt eget. Det samme gjelder for bilder og musikk. Det er noen tekster man kan kopiere, men da er det eventuelt for gamle. © sier man bare i England og Amerika. I Norge bruker vi opphavrett. Det var mange diskusjoner om at Norge måtte bruke © merket på opphavsrett, men verdensomspennende Bernkonvensjonen oppgikk opphavsretten ved landets tilslutning. Opp i det hele oppsto opphavsretten med at åndsverk blir til, også i Norge.
Lov om opphavsrett handler om alle lovene som gjelder for copyright. Om du skaper et bilde, tekst, kunst eller hva det måtte være er det du som har opphavsrett på det. Det finnes til sammen 61 regler for lov om opphavsrett i åndsverksloven. Det er 9 kapitler og du forskjellige handler om opphavsrettens gjenstand og innhold, avgrensning av opphavsretten og forvaltning av rettigheter ved avtalelisens, opphavsrettens overgang, opphavsrettens vernetid, andre rettigheter, forskjellige bestemmelser, straff erstatning og inndragning, lovens rettevidde, lovens ikrafttreden og endringer i andre lover.
Du kan gå inn å se alle reglene for lov om opphavsrett til åndsverk her:
http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html